Eventyrlige Onkel Per

Per Asplin hadde mange roller – som solosanger i kirken i guttedagene, som jazzpianist og vokalist og som skuespiller – og han vil bli stående som en av etterkrigstidens store norske entertainere. For hundretusener av barn er han den eventyrlige «Onkel Per».

De kom nær ham på scenen og på skolen, ved kassettspilleren og ved fjernsynsskjermen og tusen av dem under arbeid med oppsetningene av barnemusikalen «Jeg fant, jeg fant» – der barn selv spilte med i by etter by, fylke etter fylke, i mange år.

«Putti Plutti Pott og julenissens skjegg» var hans hovedverk. Han skrev også mange sanger og tekster i tillegg til de to musikkspillene, men ellers var det jo med sin personlige opptreden som entertainer, arrangør, inspirator og ildsjel han vant store og små hjerter her hjemme og ute.

Per Asplin samlet musikalske røtter og sceniske impulser fra kirkesang, amatørteater, gammel-jazz og folkemusikk. Inspirert av alt fra dixieland til Disneyland, fra Peer Gynt til Per Spellemann, fra Goodman til Grieg, skapte han et bredt og personlig repertoir, men han var også berømt fra sang-kvartetten The Monn Keys, fra turnéer med Alice Babs og Svend Asmussen, fra film og revy- og teaterscener og mange sit-ins på jamsessions.

«Putti Plutti Pott» er skapt av all denne gjøglererfaring – som et juleeventyr. Den glade og optimistiske Per Asplin var fascinert av eventyret i oss og rundt oss og han brukte det som underholdning og budskap – for å skape blidere barn i en bedre verden.